Når de introduserte oppgaven sa de: -Dere skal animere et flagg. Det skal starte med å henge rett ned, så skal det blåse opp, deretter skal vinden øke før det faller ned igjen. Dere kommer til å hate flagget!
Flagget er visst nok den verste oppgaven, og min versjon har krevd:
- 136 tegninger i den endelige filmen (sikkert i overkant 1000 totalt)
- Papir, papir, papir
- Søvntimer
- Mattimer
- Agresjon
- Svette
- Blod (bokstavlig talt, det er blod på et av arkene – fikk flis =P)
- Fritid
- Energi
- Følelsen av å mestre animasjon.
Jeg har lært at:
- Vind ikke er så lett å animere
- Det gjør vondt å slå i en vegg
- Venner er godt å ha
- Det er letter å animere flagg om man starter med en linje
- Set er kjekt å ha noen dårlige blyanter liggende som man kan knekke når veggen har gjort deg visere
- Venner er kjekt å ha
- Når man spiller flagget baklengs beveger det seg som en slange
- Det er lettere å animere flagget "rett fram" enn det er å bruke "nøkkeltegninger" (tegninger som illustrerer de viktige poseringene)
- Prøv om igjen, uansett hvor håpløst det virker! Husk Flåklypa Grand Prix: «For Solan er det vanskelige en bagatel og det umulige, en utfordring.»
- Uansett hvor vanskelig det er og hvor irritert jeg blir, så koser jeg meg fortsatt med det – jeg hater ikke flagget (dog jeg er heller ikke overbegeistret over det =P)
I følge Don Hahn, produsent for bl.a. Løvenes Konge, Nightmare before Christmas og flere andre, er dette prosessen en animatør må gå gjennom når han/hun viser arbeidet til kollegaer for kritikk:
- Vis det
- Diskuter det
- Få den synkende følelsen av at du ikke vet hva du gjør
- Gråt åpent (kan man si det på norsk?)
- Riv det i stykker
- Rett feilene
- Planlegg det på nytt
- Bygg det opp igjen
- Vis det på nytt
- Repeter om nødvendig
Kjekt å vite at proffene også går gjennom dette ...
